Jeg kommer til å rulle 2 måneder i én oppdatering mest fordi oktober har vært en total rett utenfor. Jeg har brukt en helvetes mye tid ned på båten den siste måneden, men akk ingen fiske, mer om det senere, men jeg antar at det er best å begynne på begynnelsen, eller så nær begynnelsen av september at jeg fikk.
Fisket i september faktisk startet den 15., de aldri slutter nord vestlige vinder opp til deretter sette kaibosh på hver beste laget plan. Med vinden grunn til å droppe vi ledet ut i en vestlig 4-5 å prøve og få en kompis sin første Conger og Ling. Tidevannet var litt større enn jeg ønsker og havet mye verre enn du ideelt sett ønsker for å forankre et vrak, men forankre et vrak vi gjorde. Den 9 mil damp var litt steinete og det betydde å reise på det fryktelig i mellom fart som alle utenbordsmotorer (og lommebøker) hat. Fortsatt minst var det side på så rimelig skjegg. Med Makrell ikke vanskelig å finne (Hvis det er liten i størrelse) vi snart ble ankret opp klar for 2 og halv / 3 timer over det høye vann. Jeg har valgt en pilk og stor enkeltkrok mens Matt gikk for den tradisjonelle tunge kjører hovedbok rigg fisket på bunnen. De første biter tok bare minutter og Matt ble snart bringe opp en fisk…en blodig Doggy! Jeg hadde aldri sett en Doogy fanget på dette vraket før, ikke en, men over den neste timen Matt brakt opp en hel samling, enten Doggy eller ubesvarte biter. Rundt begynnelsen av slakk min pilken (om en fot av bunnen) begynte å få litt oppmerksomhet og med at opp kom den første Ling, ingenting massiv, men jeg antar nærmer tosifret. Det var på dette tidspunktet at vi begynte å svinge rundt og dro ankeret, som mente re-forankrings (bullseye på vraket) og det siste jeg noensinne se på at grappling hook! All verdt det men som akkurat som vi var klare til å dra hjem Matt klart å bringe opp sin første noensinne Ling, igjen ikke massiv, men en Ling alle den samme, og en art for å krysse av heisen. Den Congers for første gang noensinne på at vraket ble ikke spille ball, men som vil vente til en annen dag. Turen hjem var en annen bouncy ride, vinden som ble gitt for å slippe ikke, i stedet nordover og øke gi oss mye å pløye inn og gjør at motoren ikke favoriserer. Med ingen ly i det hele tatt å gi det et vindkast nærmere hjemme var ikke et alternativ. Jeg kunne se problemer fremover.
Den neste tur på den 18. var en enkel oppgave å trekke opp noen Callig for tabellen. Som alltid at ikke ta lang tid, men mens du venter på et nytt anker det betydde å gjøre mye mer drivende enn jeg foretrekker. Med sterke sør vest vind ledet jeg tett i bak bakken i håp om å plukke opp en torsk også, men ingen glede. det er 3 år på rad nå at torsken har vært få og langt mellom. Det var også en sjanse til å prøve min nye kolleksjon av vertikale jigs å se hvordan de i forhold til min vanlige myk plast, det er et par videoer på at! Prognosen for neste dag var perfekt, østlig 3 eller mindre, muligens sørover øst senere. Etter å ha blitt fratatt noen anstendig været jeg tok beslutningen om å lede hele veien opp til punkt og se etter noen monster Bass. Jeg ser virkelig frem til det, enda mer slik at jeg kunne reise på god fart i flatt hav, men enda så det var fortsatt en 40 minutters kjøring. Ikke før var jeg der enn “lovet” østlig vind begynte å svinge vest og deretter sørvest. Bygning fra ingenting til en solid 4-5. Shiiiiiit. Jeg prøvde å fiske i en halv time, men med havet bare å bygge, og bygningen jeg bestemte meg for å komme nærmere hjem, Jeg ble sittende fast på fortrengning hastighet og det tok meg over en time å komme hvor som helst i nærheten av der jeg kunne fiske en annen mark, Jeg var fast bestemt på å redde noe fra den dagen. En kjapp 10 minutt Callig sesjon minst fikk noe for tabellen. Jeg ble nå sittende fast i en fangst 22 selv om, Jeg kunne enten ta turen hjem treg, som jeg var før, men trolig glipp klaffen gate og mener forlate båten på moloen blant alle større kommersielle båter. Eller jeg kunne ta sjansen og reise til en rimelig hastighet og bare ta batte. I frykt for den potensielle skaden blir stående utildekket på moloen jeg valgte det andre alternativet. Da jeg kom hjem hadde motoren utviklet en lett stamme, en plastbrakett hadde ødelagt og ryggen min var kvalm. Massive runde med applaus til været teamet ned på Ronaldsway. Jeg ble seriøst forbanna.
Den siste 2 turer i måneden skulle være Flatty jakter. Den første av Dalby var på utkikk etter den unnvikende Manx piggvar, men resulterte i noe annet enn endeløse Doggies. Doggy etter Doggy etter Doggy. Alt i en anstendig svelle og igjen ikke hva var varsel. Motoren gikk fint bortsett fra den samme lette stammen ved akselerasjon.
Den siste økten var en rødspette tips av selv å være rettferdig jeg var mer interessert i å bare gjøre en liten test på motoren. Vår Rødspette sesongen er virkelig rundt juli og august, men jeg skjønte det var verdt et forsøk. Med nye plugger i motoren ga jeg den skikkelig eksplosjon i håp om at eventuell stamming ble løst, Det var ’ t. Fisket resulterte i masse pigghå igjen samt noen virkelig fin makrell, faktisk makrell fisket var så bra rødspette ble glemt. Jeg kom sakte hjem og lovte å ikke dra ut igjen før jeg hadde kjørt et komplett sett med diagnostikk.
Og det var oktober. Den langsomme kjører, store smell, uendelige uriktige værmeldinger og min iver etter å komme ut forårsaket noen få tekniske problemer. Jeg har byttet ut hele drivstoffsystemet, nytt batteri, rengjort alle tilkoblinger, men viktigst av at jeg gjorde at motoren ble frisk. Nå når jeg kjøpte motoren ny, og hadde den satt til en olje-modus som koster £ 65 en gallon jeg ble fortalt at det var den reneste påhengsmotoren på planeten, og det ville ikke være noe behov for dette tullet. FEIL! Kanskje dette stemmer med en amerikansk innsjø hvor du kan løpe på WOT når du vil, men absolutt ikke sant for vårt nydelige humpete irske hav. Uansett etter mye utgifter og mye spill har jeg fullført noen få testkjøringer og det er jeg 100% klar til handling hvis vi skulle få et par fine dager før jeg går av med pensjon for vinteren. Den passerte alt jeg kunne kaste den på med flygende farger, trengte bare avkjøling. Det er noe jeg kan legge til i tjenesteplanen.
Totalt så det har vært en rolig par måneder med mest bemerkelsesverdige ting blir mengden av pigghå blir funnet når noen agn er fisket på bunnen. Jeg er ikke akkurat en Doggy fan. den Callig (Pollack) har vært rundt i store tall og god fisk så vel, en hyggelig 3-4lb gjennomsnittlig. Men ingen torsk og Bass har begynt på vei sørover, Jeg vet at noen har blitt fanget rundt stranden ved Peel. Jeg kunne ikke få en matbit opp poenget.