Det har vært en god start på året, absolutt i værforhold selv om fisket har vært litt stille. Jeg leker fortsatt med den nye båten (hvor lang tid tar det før du kan slutte å kalle den den nye båten?) litt mer enn jeg vil, men det kommer sakte men sikkert dit. Det kommer ut denne uken for en rask sprengning og ren (fortalte at jeg kunne tape opp til 10 knuter i toppenden, så det blir ikke igjen til neste år nå). Den siste tingen er å prøve å erstatte 1 mer termostat og se om vi ikke kan få den til å gå litt varmere, men bortsett fra at ingen klager. Hun sykler godt og er solid som en stein. Sammenlignet med Kirsty føles det som å fiske på et skip når det er litt hugget. Allikevel, videre til fisket.
April som tradisjon har handlet mest om strandfiske. Klart jeg ikke gir noen store hemmeligheter her, men det er Bass helt opp på vestkysten, mye mer som vi noen gang har sett, sikkert så lenge jeg har levd. De kan bli truffet og savnet, noen dager der, andre dager ingen MEN lokkefiske etter Bass på Isle of Man har aldri vært i en bedre posisjon som den er nå. Jeg vet fra et par turer opp til Jurby at mange andre synes det samme, eller prøver i det minste. Jeg har aldri sett så mange som fisker i en avsidesliggende strandstrekning. Akkurat som med alt fiske, er det tidevannet og forholdene som gjør det lettere å fange, ser på hvordan det har blitt en slik massedeltakelsesidrett, at jeg lar folk finne ut av det, ikke vil ta bort all moroa. Og husk grensene FFS. Den andre turen var ned til Scarlett hvor jeg trodde jeg skulle prøve å komme inn fra sørsiden, fiske lavt vann. For en massiv feil det var. Tok over en halv time å krype gjennom dype kløfter for til og med å komme i nærheten av vannet, og når jeg gjorde det, er luken så tykk ved lavt vann at du ikke kunne fiske den. Men du lever og lærer. Endelig fikk jeg det 1 tur ut i båten, faktisk de nye båtene første offisielle fisketur og første fisk. Som du forventer er det drittoner av Callig og Coalfish rundt. Med alt som foregikk i verden i fjor, er jeg sikker på at det har vært mindre press på fiskebestandene som helhet. Masse og masse små / mellomstore fisk og egentlig ikke noe bedre. Jeg dro også ut på dypet for å gå rundt bankene, men alt som dukket opp var mye liten hvilling.
Mai var en bedre måned og klarte 5 turer ut i båten. Ettersom kystmerkene er lastet med liten fisk, konsentrerte det seg mest om de dypere tingene og det pågående søket etter en linje fanget Manx piggvar. I mai må jeg ha brukt nær 20 timer som driver rundt der ute og mens du fanger noen få arter (Hvitting, Gurnard, Callig, Sei, Makrell, Sild, Pigghå, Bullhuss, Torsk, Hyse) Pighvar og noe flatt har fremdeles antydet meg. Jeg får en på båten en dag, Jeg vil ikke gi opp å prøve. Månedens siste tur var en veldig vind jobb og resulterte i at ankeret gikk ned (nok en ny først på denne båten) videre til farens merke. Var på utkikk etter Bream, men nok en gang gjorde numrene til Callig og Coalies det litt å skjule for ingenting. Så med vindbygningen ble det banket på hodet tidlig, og en kveld utenfor Peveril virket som en mye bedre idé.
At ’ s er om det virkelig. Som et generelt bilde er vannet rundt øya full av liv akkurat nå. Jeg er sikker på at alle har sett bildene av vågehvalene? Jeg har noen få videoklipp jeg ikke har lagt ut, men nok til å si at makrellen, Situasjonen for sild og tobis offshore er god, bedre enn det har vært i lang tid. Fortsatt veldig få makrell på kysten, men som alltid skjer vil det være mer mot slutten av juni. Rev og bergarter til havs er rammet av fisk, men ingen anstendig størrelse ennå. Tenk på en 4 kg Callig som et resultat. Tope har ikke vist ennå, Jeg har hørt om noen få små fanget rett ut, men de vil uten tvil følge makrellen inn og med så mye annet rundt meg, forventer jeg en virkelig god Tope-sesong, igjen veldig lite kommersiell aktivitet i fjor. Mine eneste virkelige mål denne sommeren er en fin rødspette og en piggvar av noe slag, stille trygg for å være ærlig, Jeg har en god følelse i vannet mitt om denne sommeren.